For å jobbe som frilanser det ikke slik at du er nødt til å registrere deg som selvstendig næringsdrivende i følge Altinn.no som har laget en klar oversikt over forskjellene. Her skal vi gjennomgå de viktigste forskjellene, og i tillegg hva du går glipp av som en vanlig ansatt i en bedrift.
En av de største fordelene for mange som velger å være frilanser er at du slipper ekstra kostnader på regnskapsførsel. Som frilanser mottar du lønn for oppdragsgivere ut ifra en fastsatt kontakt, og dermed skal du kun opplyse om de inntektene du har fått inn på ligningen. I tillegg slipper du å opprette et eget organisasjonsnummer.
I tillegg, som en bonus, får du også bedre sykdomsdekning når du er frilanser kontra å være selvstendig næringsdrivende. Velger du sistnevnte får du kun 80 % dekning i forhold til din tidligere inntekt.
Det du får utbetalt blir det du har rapportert på ligningen din, etter at alle utgiftene dine er fratrukket, en som frilanser får du faktisk 100 %. Begge selskapsformer trer derimot ikke i kraft før den 17. sykdomsdagen.
Totalt sett er det altså mye mindre byråkrati med frilansarbeid. Du trenger for eksempel ikke å sende faktura på arbeidet, og du betaler heller ikke merverdiavgift på dine tjenester. Dette gjør deg også mer konkurransedyktig på pris kontra en person som driver et ENK-selskap.
Det er faktisk noen ulemper som mange kanskje ikke tenker over. For det første er det ikke slik at en frilanser kan avskrive kostnader de har i forbindelse med tjenestene sine. Dette kan for eksempel være datautstyr, programvare de trenger, eller kostnader i forbindelse med reisevirksomhet.
Du får betalt som en ansatt i bedriften, og sender inn skattekortet til oppdragsgiveren din slik at de trekker skatt fra lønnen. Men dette gjelder kun i de tilfeller hvor du jobber konkret for norske oppdragsgivere.
Jobber du for eksempel på frilansplattformer og får inn oppdrag fra Upwork eller andre plattformer, er du nødt til å melde deg som selvstendig næringsdrivende. Utenlandske plattformer har ikke noe skatteplikt til Norge, og kan derfor ikke sørge for at skatt blir trukket fra inntektene dine.
Det begrenser altså mulighetene dine for å få inn klienter fra utlandet, og må jobbe direkte med norske arbeidsgivere som du skal betraktes som "frilanser" av det norske skattesystemet.
Å jobbe som en frilanser for norske bedrifter betyr at du må si fra deg enkelte gode som ansatte har. Du kan for eksempel ikke få feriepenger eller sykdomsdekning fra dag 1 som du ellers ville gjort som ansatt.
Du kan derimot tegne en tilleggsforsikring for å dekke deg med en gang du blir syk. Jobber du innen et yrke som også kan føre til ulykke, er det ikke arbeidsgivers ansvar å dekke yrkesskader dersom du blir skadet på et frilansoppdrag. Dette betyr også at du er nødt til å tegne egne forsikringer om du havner i en ulykke.
Begge disse forholdene gjelder for både frilansere og selvstendig næringsdrivende, men fordelen med å ha et ENK selskap er at alle utgifter du har på forsikringer kan også skrives av på skatten.
For mange virker det veldig fristende å velge en frilansavtale med selskaper kontra å måtte opprette sitt eget selskap. Det forenkler hele prosessen med å komme i gang på mange måter. Men du må også tenke over hvilke kostnader du har fra frilanser.
Alt du trenger av utstyr, reisepenger, kost og eventuelt losji må innbakes i prisen. Om ikke så kan det hende at du ender opp med tap. Årsaken er at du betaler like mye i skatt som en vanlig ansatt, men du har ikke de samme fordelene i forhold til sykdom, ferie og ulykker på arbeidsplassen.
For en selvstendig næringsdrivende derimot, kan alle utgifter du har tilknyttet dine prosjekter skrives av på skatten, og dette gjelder også eventuelle kostnader du har med regnskapsførsel. I tillegg er du ikke begrenset til å kun jobbe for norske arbeidsgivere, og dra nytte av utenlandske frilansplattformer for å få tak i oppdrag.
Kilder:
Altinn.no - Sammenligning av å være ansatt, selvstendig næringsdrivende og frilanser.